“Du er så søt.” Alexander setter ned glasset med hvitvin og ser Trine dypt inn i øynene.
“Jeg er så heldig som får lov til å ha en venninne som deg, søt og pen, men også en jeg kan snakke med om alt… Det er som et eventyr!”
Leiligheten er sparsommelig men smakelig innredet. Skinnmøblementet i brunt står fint til det velfylte barskapet i teak. Overalt står det moderne kunst, bilder av nakne kvinnekropper ser ut til å være det gjennomgående temaet.
“Er du søvnig Trine? Du er så søt når øyelokkene dine begynner å bli tunge, her la meg hente et teppe…” Fjeset til Alexander får et annerledes preg når han snur ryggen til. De sjarmerende øyenbrynene som vanligvis står gutteaktig over brune valpeøyne faller slapt ned, og avslører et værbitt utseende.
Det skjeve smilet kollapser til en formløs og våt munn, som på en aldrende bonde fra Kaukasus.
Alexander får øye på seg selv i et speil og smiler. Han blunker som om han hilser en sjelden venn velkommen.
Trine faller ned i behagelig spiral av døsighet. Hun føler seg varm over hele kroppen. Det pulserer rundt mage og underliv. Hun prøver å si til Alexander at hun føler seg så trygg, så forstått, men ordene kommer bare ut som gutturale lyder. Trine prøver å sette seg opp, men armene vil ikke lystre.
“alekkkkAnder! Allllesander!! Sander!!!”
Ingen sier noe tilbake. De støtende bevegelsene til skikkelsen over henne er eneste svar.
Trine så aldri hvordan det tomme hvitvinsglasset hadde hvit skum i bunnen når hun satte det fra seg. Trine så aldri hvordan Alexander rigget opp kameraet, eller hvordan han flirende gikk ut av Narvesen med en ekstra stor pakke med kondomer. Alexander på sin side vil aldri skjønne hvordan Trine aldri mer kan stole på menn. Hvordan Trine nyttårsaften året etter feilaktig anklager sin egen bror for å antaste henne, og hvordan hun til slutt ender sitt eget liv, på et hvilehjem i Lørenskog, kun 21 år gammel.
Alexander faller svett bakover i sofaen. Han tar en slurk rett fra flasken og gliser mot sitt eget nakne speilbilde. Han skritter over den forvridde skikkelsen i sofaen og går bort til cdspilleren. Velkjente toner danser frekt ut fra bose-høytalerne:
“I’m in love
With a fairytale
Even though it hurts
Cause I don’t care
If I loose my mind
I’m already cursed”
jeg vil ha de to minuttene jeg brukte på å lese dette og kommentere tilbake.. prøver du å være morsom du a?
Shitt! jeg har også hørt at dette har skjedd! Er virkelig Alexander en sånn type fyr?
Faen for en talentløs blogg.. Dø?
I første avsnitt heter hun Lise, deretter heter hun Trine. What gives?
Quote: “Leiligheten er sparsommelig men smakelig innredet. [...] Overalt står det moderne kunst (…)”
Så, er leiligheten sparsommelig eller fullt innredet?
Kunst ekke innredning bukekukk
Jeg skjønner ikke helt greia med denne histioren.. Det finnes jo ikke noe morsomt i den? Jeg har lest den tre ganger nå i håp om å plutselig finne den humoristiske undertonen som har vært en gjenganger i alle andre blogginnlegg på denne siden, men beklageligvis fant jeg ingen. Til tross for at man skal kunne kødde med mye (les: alt?), så ser jeg ikke helt hvor ironien i dette “eventyret” ligger. Helhetsinntrykket mitt av dyden.no sank betraktelig med denne historien.
Altså, det er ganske tydelig at det bare er Paradise referatene som er morsomme, det her var bare et veldig desperat forsøk…
Fin tegning!
Faen til sutring fra balalaijka; hvor kommer disse latterlige leserne fra?
Ja, serr, Tbone! Å Spøke og tulle er greit, men du kødder faen ikke med norges bidrag i føkkings Grand Prix! Blasfemi!
Det er morsomt fordi voldtekt er morsomt. Daaaah! Jeg var ikke klar over at Alexander Rybak har voldtatt en kvinne, men det var kjekt å vite!
Jeg skal voldta deg Erlend og le.
hele veien til banken!
Hvem er du? Hvorfor forsvarer du dette. Jeg er så forbanna på Paradise at jeg tar den stygge ræva til Jazz og. Og Tbone. Og Jhon et eller annet. Putter dere i kjelleren.Daaah! Er det morsomt? Synd dere er semianonyme. Burde holde mer kjeft. Dette er tragisk. Hele jævla dyden.no. Leser heller motebloggere av fjortiser fremover.
Ånei Nina, ikke.. IKKE!!
Dette er morsomt, det er vitenskapelig bevist, bare ikke empirisk. Definitivt et godt stykke fra munter-negative fjåseri/flåseri-stilen til Jazzgeir, men så er det jo noen tette som skriver for dere Dyden så skal bare mangle. Dette er humor så mørk at skinnet fra fjortisenes mobilbling ikke når halvveis, så på kanten, uten å falle, at den ser ut til å bøye fysikkens og gravitasjonens lover og jeg vil for én ha mer av dette. Dette er også langt høyere nivå litterært, dog seff sært.
Kommentarer er følelser og engasjement, og ser ut som du har vekket litt av det med greia di, tBone… Keepitup.
Jeg tror faktisk at det denne “Trine” prøver å si er at det hun forteller faktisk er sant. Det dumme er bare at ingen sannsynligvis vil tro på henne pga alle “elsker” Alexander Rybakk.