Dette er slik jeg skriver tekstmeldinger

Ingen tid å miste, tekstmeldingen må sendes

Tekstmeldingen er en usedvanlig krevende sjanger. Den kommer gjerne helt ut av det blå, men likevel rett inn i hjertene og lommene til folk. Du får ikke lov til å smile først for å markere gode intensjoner, slik du kanskje ville gjort på gata, og blunkegjeiping kommer selvfølgelig ikke tale. Kroppsspråk generelt er i det hele tatt utelukket. En begrensning som definitivt kan slå begge veier.

Dessuten er det ofte snakk om helt ekstremt mye innhold som skal hamres inn på svært liten plass. For selv om dette systemet for korte beskjeder på sitt beste kan være en riktig så interaktiv kanal, med mulighet for genuin meningsutveksling mellom to parter over et tilnærmet ubegrenset antall kommunikative handlinger, består de fleste SMS-dialoger av tre, og bare tre, ledd: En forespørsel, et svar, og en kvittering på mottatt svar. Du får med andre ord bare én sjanse til å presentere din idé, om den så handler om den nært forestående kvelden, eller samfunnsutviklingen i sin helhet, som et tilbud mottakeren ikke kan si nei til. Det er derfor viktig å gjøre det riktig første gangen.

La meg først si noen ord om tone. Tekstmeldingen er av natur en munter og lystig tegnansamling, og bør utstråle en betydelig, men helst ikke manisk, følelse av oppstemthet hos avsender. Det er ikke plass til noe som teknisk sett kvalifiserer til vitser, med premiss, behandling og konklusjon, men litt generell fjolling, eller i det minste noen retoriske fiffigheter, bør du koste på deg. Kort sagt: Vil du vise at du bryr deg? Ikke send kjedelige meldinger! Det er bare bortkastet dekning.

Dette bringer oss videre til din holdning til den antatte leseren. Dette er et svært vanskelig spørsmål når det kommer til de fleste former for kortprosa, men ikke når det er en mobiltelefon du taster på. For du vet vel hvem du skal sende meldingen til når den er ferdig? Utnytt denne kunnskapen til egen vinning, er mitt råd. Vær personlig, helt på grensen til privat. Også i jobbsammenheng. Skyld på sjangerkrav hvis du snubler over streken. Sjefen din vil forstå.

Komposisjonen i meldingen avhenger av kjønnet til den du sender til (og antagelig ditt eget, selv om jeg strengt tatt ikke vet noe sikkert om akkurat det, jeg har bare prøvd ett av alternativene). En gutt må du bare få til å le umiddelbart, og så kan du egentlig be ham gjøre hva som helst. Det er ikke sikkert han kommer til å gjøre det, men han kommer til å si han skal. Sex, dop og vold er sikre vinnere når det kommer til guttemeldinger. Om du så bare klarer å såvidt nevne en eller fler av dem i åpningssetningen, vil mye være vunnet.

Jenter er vanskeligere. Her kan det lønne seg å starte med en allusjon, gjerne til en opplevelse dere har hatt sammen, og fortrinnsvis gledet dere over. Allusjonen er din beste venn blant ellers svulstige og overflødige virkemidler når det kommer til vår tids telegrammer. (Dersom du ikke fulgte med i norsktimene på videregående, kan jeg avsløre at en allusjon er en diskret, språklig henvisning til noe som ligger utenfor teksten selv. Hva som helst egentlig. Men helst noe gjenkjennelig. Ikke vær for tydelig, da blir det en referanse, og det er ingen tjent med.)

Formatet krever at allusjonene er intimt orientert, uten å være vulgære. Sats på sjelelig fremfor kroppslig intimitet. De bør også avsløre, tilsynelatende utilsiktet fra din side, at du lytter til mottakeren i hverdagen. Selv om du ikke har møtt vedkommende på flere måneder. Eller mer enn et par ganger. Om du gjør dette riktig, kommer hun til å bli hensatt i det humøret hun den gang befant seg i, og ubevisst ønske å gjenskape situasjonen. Gjerne med den hun var sammen med på det aktuelle tidspunktet. Med andre ord deg. Så kommer et lekent spørsmål, fjollete formulert, om dere ikke skal gjøre nettopp det, og hun er solgt. I hvert fall i teorien. Fucker du opp rekkefølgen, får du ikke svar.

Observante lesere vil kanskje ha merket seg at jeg som oftest sender meldinger til gutter jeg vil ha til å gjøre noe for meg, og til jenter i håp om å møte dem. Det er best slik. Selv om en motsatt taktikk ville gitt mye bedre utelling. Jenter er så hjelpsomme.

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

• Si det med en vott
• FleipeLars vs. Pål T. Jørgensen del II — de politiske spørsmålene
• Moderne gladiatorer
• Alle gode feil er fem (del 2/3)