Jazzgeir lider av ensomhetssyndrom
Norges mest populære parradaisblogger stiller sin såre personlighet og noe sviktende kropp til disposisjon.
Som enkelte lesere kan ha bitt seg merke i, er Jazzgeir en ensom, bitter og seksuelt frustrert fyr som trives godt på sofaen. Han løfter sjeldent en finger for å gjøre noe annet enn å slenge en bloggevennlig matrettrett kalt Grandiosa i ovnen. Han kan ellers besrives som en innesluttet, bitter, utagerende og til dels alkoholisert 24-åring som ser ut som han er 37. Når han først forlater kåken sin i Oslos verste strøk er det for å drikke. Og temperamentet som allerede oppleves som skremmende for de aller fleste, blir ikke mindre i sin form når alkohol er inne i bildet. Da ender det ofte i gråt og ulykke. I tillegg føler Jazzgeir hver bidige dag for å slå en narkoman, et barn eller en god venn i fjeset, og skylde på dem etterpå. Han gråter ofte, lenge og høyt, han runker mye, kommer fort og sover mye. Han har noen meningsløse tatoveringer og godt over gjennomsnittet store brystvorter. Håret er blondt, det samme er skjegget, selv om det i noen typer lys kan fremstå som litt rødaktig.
I det siste har behovet for en venn av det motsatte kjønn gjort seg gjeldende hos Jazzgeir. Og han prøver lykken her på sin blogg. For du kan nemlig bli den heldige vinneren av en Parradaiskveld hvor du fysisk kan se på Jazzgeir sammendra vår alles favorittserie og kanskje bidra med dine egne skarpe observasjoner. Jazzgeir stiller med mat, (helst noe enkelt) og drikke av ditt frie ønske, og kan møte deg på veien om du ikke vil gå alene. Tilbudet gjelder bare i Oslo.
Skriv din kommentar og din ordentlige e-postadresse der hvor du skal skrive den, så tar han kontakt. Ingen andre enn Jazzgeir ser adressen.
Lykke til!
Meg, meg, meg! Jeg har alt forbigått stadiet med plakater av deg på rommet, og har utvidet kjærligheten min for deg og innleggene dine til å tapetsere hele huset mitt med bilder av deg. Jeg følger deg fram og tilbake fra fylla via Google Maps, og det er jeg som sørger for at politiet er på stedet så rask de gangene du havner i håndgemeng.
Jeg vil legge til at også jeg er en prematur-kommer, men til gjengjeld er vi ikke like utsatt for scenebetennelser i høyre underarm- og albue-region som de som ikke er det.
Jeg vil egentlig ikke på date med deg, jeg bare innbiller meg at dette innlegget vil få enorme mengder oppmerksomhet fra norges single kvinner. Derfor skriver jeg en kommentar hvor jeg søker en husmor som kan være ute og hanke inn penger, mens jeg er hjemme, vasker, lager mat og passer barn.
Ta kontakt!
for en utrolig bra kommentar=)
hehe flirer meg skakk i hjel.
Jeg vil på date med Jazzgeir, men jeg bor dessverre ikke i Oslo.
Jazzgeir da, du veit da vi elsker deg så kom deg tebakat nå :D Så vi kan få fart på paradise referata igjen! :D
Hoi hoi, Jazzgeir!!
Jeg er singel, langt fra 17 år, jente(!), bor i Oslo og ELSKER Parradais!
Jeg liker et glas vin i hyggelig lag, og to glass vin i ikke fullt så hyggelige lag.
Du og meg i solnedgangen? :)
Jeg tror vi klina en gang på ungdomsskolen, Jazzgeir!
Eller nei, vent, det var nok mer sannsynlig søsteren min.
Holder det??
haha
Må man være jente?
Er dette et sammenbrudd etter å ha klina med Paradaise Lene?
Kalle Kanin Says:
21. april, 2009 at 1:58 am
Jeg synes litt synd på Lene etter å ha lest alle disse kommentarene. Vi skal ikke glemme at hun klina med Jazzgeir bare fordi han spurte pent, og det beviser at hun har et stort hjerte, som hun riktignok skjuler godt når hun blir sperret inne på et hotell med en av de mest parodiske gjengene vår nasjon har fostret. Men jeg tror det er første gang jeg har sett noen bli mobbet for å mobbe, og det må vel kunne kalles et slags fremskritt.
[...] Vi har ikke fått tak i Jazzgeir siden det ble klart at fanskaren hans består utelukkende av pripne, sjenerte eller gifte jenter, med unntak av meldingen jeg fikk for noen timer siden: “Jeg gråter fortsatt. Skriv parradaisreferat for meg, Kaninfaen. Værsåsnill?”. Så jeg får gjøre det da. Alle som vil ha tilbake den gode, gamle Jazzgeirbassen dere har lært å elske og hate, bør kjenne sin besøkelsestid, og by seg frem i kommentarfeltet dere finner her. [...]
[...] kveld har jeg kommet meg på et blindt parradaisstevnemøte med en av våre faste lesere. Nervøsitet og svette ble fort kastet bort til fordel for god [...]