Trikken går, og det gjør mennesker også.
Her om dagen tok jeg trikken, jeg skulle fra den ene kanten av byen til den andre. Jeg satt ved vinduet, på den andre siden av midtgangen satt en jente som så litt asiatisk ut. Det kom på et par venner på en holdeplass, og en av dem satte seg ved siden av henne. Hun tilbød seg med en gang å bytte sete, så de to kunne sitte sammen. Så kom hun og satte seg ved siden av meg.
Umiddelbart kom den til meg, replikken som skulle innlede en hyggelig samtale med henne. “Du må være snill, du, som ga bort plassen din helt uoppfordret”. Dessverre tok det syv og et halvt minutt før jeg turte å fremføre den, etter at hun hadde spist en kjeks, bladd i en avis, og snakket en liten stund i telefonen. Hun så litt overrasket på meg, og sa “Jeg skal av her, jeg”. Og det skulle hun.
Denne gangen var det nok bare min egen skyld at jeg ikke fikk napp.
Haha!
For en fin og morsom blogg! Jeg er herved fast leser:-)
Hipp hurra for Kaja! Vi elsker faste lesere, nesten uanstendig mye, faktisk.
Jeg blir mer opprørt enn Kanin selv her… Skal han aldri se henne igjen, hmrf, jaja.
Fantastisk blogg av noen fantastiske bartemennesker.
Og dette innlegget var jo lite og søtt. Jeg levde meg helt inn i de få linjene som var. Hvis du “pitcher” det for en produsent får du kanskje hovedrollen i Appelsinpiken 2: GifrasegSetet-jenta.