Sjekketriks

Bilde av half alive CC: BY-ND

Ikke be en jente om telefonnummeret hennes og oralsex i samme setning. Det er lett å misforstå.

I helgen ble jeg lurt med av noen gode venner til et krampehipt utested i Oslo sentrum. Som den verdensvante unge mannen jeg later som jeg er, så jeg meg raskt ut en litt opphøyd sitteplass langs veggen, som ga utsyn over hele dansegulvet. Etter å ha sittet der og nippet sofistikert til en lunken Corona en times tid, la jeg merke til en jente som stod ved siden av meg og rotet i håndvesken sin. “Har du mistet noe?” spurte jeg henne. “Jeg finner ikke telefonen min”, sa hun. Jeg tilbød meg å bruke min egen håndholdte variant til å ringe hennes, og hun gav meg nummeret. Kort tid etter satt vi og smilte med hver vår nokia i hånden.

Plutselig hadde jeg altså blitt den store helten i hennes private lørdagseventyr, og jeg skjønte at dette var en gyllen anledning til å vise meg fra min beste side, så hun kanskje ville vurdere å svare når jeg ringte henne et tilsynelatende ikke-desperat antall dager senere. Jeg bestemte meg for at en fleipete og selvironisk bemerking var det som skulle til.

“Du vet det, at det er egentlig ikke så lurt å dele ut nummeret sitt til vilt fremmede gutter på byen. Det er så mange gærninger der ute”, sa jeg med et spøkefullt glimt i øyet, for å understreke at jeg selv var det mentalt stabile unntaket fra den ellers så rigide regelen. Men strobelysene må ha ledet oppmerksomheten hennes bort fra blikket mitt, for hun sa at det hadde jeg jammen rett i, nappet mobilen ut av hånden min og slettet hele anropsloggen. Så nå har jeg bedt telefonselskapet mitt om å få spesifiserte regninger fra og med neste måned, og ser svært lyst på fremtiden.

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

• Rasistiske Rogers egentlige problem
• Ulemper ved å være tjukk
• Parradais, nittende episode
• Radioen er så jævla ræva ass!