Det er gøy å hyle og skrike. Men det kan fort bli ensformig om du ikke passer på å fornye deg
Dette innlegget handler om konsonanter. Som de fleste som har venner med over tre i promille vet, er det disse usyngbare lydene som skiller oss fra dyrene vi slakter og spiser til middag. Bare hør etter neste gang du møter en gris. Den sier ikke nøff nøff på ordentlig, vet du. Den lager en litt parodiert blanding av den tyske ach-harkelyden, som jeg liker veldig godt, og den arbiske ah-varianten, som jeg forakter og spytter på hver gang jeg får sjansen. Men disse lydene kommer bare når grisen er glad. Og det er den nesten aldri, mesteparten av tiden skriker den så det stikker i ørene, og da er det vokaler det går i. UUUUUUUUUUU, sier kanskje den stinkende svinepelsen. OIOIOIOIOIOI er også vanlig. Griser. Fy faen. De er nesten like motbydelige som jøder, men smaker heldigvis mye bedre.
Uansett, konsonanter er greit å ha. Og her går vi rundt og hater dem bare fordi de ikke lar seg gaule. Det er nesten ingen som prøver en gang. Vet du hvilken bokstav folk flest roper mest? Det er A, det. Første jævla bokstaven i alfabetet. Så intenst fantasiløse er folk. Det er ikke snakk om å tenke seg om et sekund en gang, bare hmm, hva skal jeg skrike, a, ja AAAAAAAAAAAAAA. Faen i helvete som jeg hater uoriginale hylere. Jeg pleier å prøve å skrike k’er i trynet på dem, men det er jævelig vanskelig, da, å hyle k, mener jeg, så det ser kanskje mer rart enn skummelt ut. Bortsett fra når det er muslimer jeg skriker til, for da tar jeg frem en kniv i tilllegg.
Ok, det er kanskje fordi jeg skriker mer enn folk flest at jeg er så opptatt av variasjon. Men ensrettet gauling påvirker alle i nærmiljøet, enten de legger merke til det eller ikke, og jeg tar min del av ansvaret. Tar du din? Rop med meg: PTHPHTPHTPHTHPTHPHTPTHPTPTHHTPHTPHPT
Gode poeng.
Jeg kjenner til flere som drar på konsonantene. Stammere, kaller noen dem. Senest i forrige uke så jeg to unge, sultne menn på den lokale Shell-stasjonen bestille mat. “Jeg tar en cheezeburger… medium.” sa den høyeste av dem eplekjekt i samme vending som han lener seg over disken.
Den tykke damen slenger fort en hamburger på grillen og smiler til den andre. “Og du skal ha…?”
Den andre, litt korte av dem sier “J-jeg skal også ha en ch… ch-ch-chee-ch… F-faen! Pølse i brød.”
Slike hendelser gjør på et vis opp for at brusen på bensinstasjoner er fryktelig dyr.