Jussfester er faen så tørre. Hvem inviterte disse folka?
Alle som kjenner meg vet at jeg er en galing etter booze. Drikkerekorden min i russetiden var på 18 pils, før det ble avslørt at bånnskiene jeg la igjen tilsvarte en six-pack. Det blir 12 øl tilsammen, den samme mengden min fjorten år gamle, røykdebuterende fetter drikker. Lørdag kveld var det klart for bratt flaskeføring i lag med noen jusstudenter, og forventningene var midt på treet. Av erfaring er damer på jussen gørrkjedelige, de har til gjengjeld bra kropp å vise til, men grelle ansikter. Det finnes selvsagt noen jusstudiner som er skikkelig grisefine, men de historiene får du ikke av meg. Hør med den eneste playern i dyden (som ikke har fått seg noe siden november 2008. Ka-tsjing ;).
Etter å ha blitt rævpult i trappene, nådde vi festen akkurat i tide før take-off. Vi ble eskortert inn av en ganske så snasen berte, og jeg presenterte mitt arabiske fornavn med stolthet. Etter en stund inngikk jeg kompromiss med en eller annen dævvhørt jævel om at navnet mitt er Ali Ababoa. Festens lydnivå var selvsagt ekstra høyt for å dekke over døv lovparagrafprat, så noe umiddelbar sjekking var i dristigste laget. Forvetningene blir ytterligere tonet ned når jeg overhører en samtale om hvor jævlig fett det er med tattovering av inititaler på innsiden av håndleddet. Den store festdepresjonen er et faktum i det jeg tar to jenter på fersk gjerning i å bedrive pugging av mandagens forelesing på kjøkkenet.
Følget mitt og jeg blir plassert litt utenfor den allerede etablerte sofasirkelen, og dermed er pisspreiket i gang. Etterhvert blir det pratestopp når en av de snakkesalige ved min side jazzer inn på toalettet for å lufte bikkja, og jeg blir etterlatt med to tomme hoder som stirrer meg halvt i hjel, mens de krever via tung tankekraft: “Jammen snakk da mann. Si noe, hva som helst, bare vi slipper”. Det stilner litt, før jeg ber dama om å si hvor pen hun synes hun selv er, på en skala fra 1 til 10. Det tar henne overraskende kort tid å svare 8. For å kvalitetssikre spør jeg sidemannen om han er enig. Han lener hodet på skakke, myser og svarer spørrende “ kanskje en 7er?”
“Hæ, mener du det, eller? Hva er du da, liksom?” utbrøt den tydelig sårede jenta, og gutten svarte, uten å fortrekke en mine: “Jeg er en åtter. Helt nøyaktig, faktisk”. Jeg var glad for å ha bragt to fremmede sammen gjennom felles oppblåste selvbilder, og dro rett på byen. I virkeligheten var begge seksere. Og da er jeg snill.
er ikke dette en autocockblock Mega?
rått =D