Det er svært lenge siden vi så Barack Obama i denne posituren. Skandale, spør du meg
Avisene er fulle av rapporter og debatter om hva Barack Obama har utrettet i løpet av sine første tre måneder pluss en uke, sånn omtrent. Det er store ord som brukes, Obama har avskaffet tortur, bedret forholdet til Russland og tatt grep (riktignok litt slephendt), om finanskrisen. Alt dette er likevel for småting å regne, sammenlignet med det han ikke har gjort:
28. februar kom Sasha (7) hjem fra skolen, gråtkvalt og fortvilet. En litt eldre gutt fra en republikansk familie hadde kalt henne kommunist fordi hun delte den varme lunsjen sin med en overvektig venninne som fant de utdelte porsjonene å være for spinkle. Obama satt opptatt i et møte med representanter fra oljelobbyen, og kunne ikke trøste datteren.
17. mars ble en sen kveld på jobben for Barack, som vanlig når det er MidtØsten som skal diskuteres. Da han gikk inn på soverommet, og fant Michelle liggende naken på sengen, innsmurt i babyolje, måtte han innrømme at han rett og slett ikke hadde energi til rytmisk å penetrere de riktignok svært innbydene kjønnsleppene hennes, hverken med fingrene, penis eller tunga. Han sovnet uten å ense Michelles melankolske masturbering.
19. april klarte hunden Bo å åpne døra til kjøleskapet, og skyflet i seg flere kilo restemat. Deretter spøy han grønt og klumpete over hele stua. Obama var hjemme, men ble sittende og lese New York Times, i stedet for å hjelpe Michelles mor med å tørke opp.
Hva sier alt dette om Obama? Kan vi godta at våre (eller mer nøyaktig noen helt andres) folkevalgte neglisjerer sitt asvar som foreldre og elskere? Er det rettferdig at Marian Robinson må vaske det hvite hus alene? Jeg mener familien må komme først, også for verdens mektigste og mest ansvarstyngede mann. Derfor vil Vittighetens Dyd anmode alle våre lesere om å skaffe seg falske pass fra USA, og stemme mot Obama (men helst ikke på en republikaner) i 2012.
