En vittig gjeng?

etter å ha sett premieren på "torsdag kveld fra nydalen" valgte jeg og min kone å ta toget til premierefesten.

Etter premieren på programmet ”torsdag kveld fra nydalen” for to uker siden, ytret jeg en formaning om at ingen burde se dette programmet igjen noensinne, hvis de hadde muligheten til å slippe. Samtidig forkynte jeg at jeg i mellomtiden skulle holde dere internettfantaster oppdatert på all morroa de lagde der oppe, via nettopp denne hjemmesiden. Men, forrige uke orket jeg bare ikke tanken på å se programmet, ei heller reprisen. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å måtte se én middels skolerevy i uka, men annenhver uke derimot, det tror jeg at jeg kan tåle. Så nå slår jeg meg ned foran boksen igjen, med lavere forventninger til å bli underholdt enn det Jesus selv hadde da han hang der på korset sitt (en passe påskete avslutning på ingressen?).

Nok sagt, kjør revy, eller tv-program eller hva faen det er de tror de lager.

Trond Fausa Aurvåg er gjest. Optimismen min stiger, dette tror jeg kan bli artig.

Det tar imidlertid Trond Fausa rundt 6 sekunder å overbevise meg om det motsatte. Jeg synes mannen er en ok skuespiller, men som vitsemaker/programleder faller han helt igjennom. En sørgelig start, som rent formmessig vitner om at de har valgt å forsøke å ligne enda mer på saturday night live enn på premieren. Det var dessverre ikke der problemet lå folkens.
Trond åpner med noen ekstremt triste vitser, før han går bort til hele humornorges fremtid og de har en kollektiv nitrist high5-sketsj på direkten. Morten ramm og han lange ica-klovnen viser i det minste stor spilleglede når de får gjenskape revyscene-øyeblikk fra ti-tolv år tilbake.

Så, helt uten forvarsel kjører de rett på med første sketsj. Den grusomme jentebloggen fra premieren er tilbake, bare i enda mer masete versjon. Thomas Alsgaard-lookaliken presenterer sin innoversjarm til 20 i stil, og han andre er bare bråkete. Begge to har artige parykker og jenteklær, og gutter i jenteklær, det vet vi at er morsomt. Jentebloggen varer og varer, og det slår meg at dette må de fem ha fullt regiansvar på selv. Enten det eller så er regissøren en kvinne i nittiårene med tung hørselproblematikk og insomnia. Selv sliter jeg med det motsatte, og dupper av litt, men blir vekket av et avsluttende jentebrøl (?) fra ica-morroklumpen. Tror kanskje han ropte hore. Artig.

God morgen nydalen-vignett. Neste sketsj. Det aner meg at dette er en parodi på god morgen Norge, men jeg er neimen ikke sikker. Morten ramm stammer og spiller på at han har dårlig ånde, fordi han har måttet stå opp tidlig. Det er tross alt morgen-tv, og om morgenen, ja da har man dårlig ånde. Genialt. Mannen med øyebrynene spiller nordlending, og det ynkelige forsøket på å lage en artig karakter er ikke annet enn en stygg fornærmelse mot Harald Eia. Radiotjukkasen med et lass selvironi bidrar i neste innslag med å vise rumpa, det er ekkelt. Sketsjen fortsetter en stund, og så gjør hun det igjen. Det er en ekkel rumpe, men det er ikke lenger ekkelt, bare trist. God morgen nydalen fortsetter jevnt og trutt, og spørsmålet er; gjør de det en gang til? Kommer tjukka igjen? Med rumpa bar? Hun gjør jo det. Og så har hun forsyne meg kledd helt av seg. Forferdelig. I bare bh kommer hun vraltende ned trappen og jeg skimter en tåre i øyekroken hennes til tross for det tapre selvironigliset.

Så kommer det litt fransk rap faktisk. Fransk rap med jemapelle og oui oui oui, champagne, baguett osv. Sketsjen spiller på at rapperne ikke kan fransk. Jeg blir litt satt ut. I 2004 spilte jeg faktisk selv i en skolerevy, der et av sangnumrene, plassert mellom to elendige sketsjer for å varme publikum litt, var en fransk rap der poenget var at vi ikke kunne så mye fransk. Ikke den morsomste sketsjen som er laget, men den ble godt mottatt fordi vi hadde et flott band, mye nær slekt i salen og fordi en av oss ikke kunne si r. Når da en sur versjon av Thomas Alsgaard og en annen lang fyr som har limt på seg et slags moro-tryne, fordi folk ler av han på vorspiel, kommer inn på scenen og hyler oui oui oui jemapelle, da orker jeg ikke mer. Dette er forjævelig. Men jeg klarer ikke helt å skru av heller. Følelsen jeg sitter med er ikke helt ulikt følelsen man har når man ser two girls one cup og lignende videoer.

Neste: En rullestolsketsj. Hverken ben eller armer. Det er tjukkasen som har skestsjen , og som om hun ikke har nedverdiget seg selv nok allerede, sitter hun nå på bakken og suger på de ekle tærne til Morten Ramm. Den dama der gråter seg i søvn hver bidige natt, og det er veldig trist.

Det siste medlemmet i gjengen tror jeg ikke har vært med i programmet ennå. Guri. Det er morsomt hvis de har gitt henne sparken for å prøve å redde programmet.

Det kommer en Jesus-sketsj, Fausa er jesus, disiplene har vorset før nattverden. Jepp. De er skikkelig fulle. Regissøren på nitti pluss: ”Ikke vær redde for å dra ut denne sketsjen. Folk er dumme, og de må høre Judas si ordrett at han er full minst tre ganger før de aner hva som foregår. Og skrik mest mulig, ellers hører jeg dere ikke”.

I den siste sketsjen før reklamepausen sitter Morten ramm og den sure fetteren til thomas Alsgaard og hyler til hverandre mens de fyller lungene med helium. Mannen uten sjarm ler litt av seg selv av og til, og lengdemessig er denne sketsjen blant de aller lengste. Punchline: jævla rasshøl (med lys heliumstemme).

Reklamepause, og jeg blir sittende å helle lapskaus over meg selv, vet ikke helt hvorfor.

Jeg blir pent nødt til å ta en dusj, og kommer tilbake til en slags hallingdalsketsj der poenget er at bønder ikke liker innvandrere. Jeg gleder meg til neste sketsj, som jeg håper blir en omskrivning av cell block tango fra musikalen Chicago. Gjerne med Sven O Høiby-tema eller kanskje menn i dameklær-tema.

Det ble en nyhetssketsj, Chicago ville vært for avant garde. Jeg tror det er verdens mest anonyme komiker, aka Thomas Alsgaard som spiller sketsjen, men det kan også være en publikummer fra salen. Umulig å si.

Mens jeg sitter og driter hører jeg at de ikke har kuttet ut trultetips-sketsjen fra premieren. Det er tjukkasen som sitter og raller om at hun vil sitte i pulk på skitur mens hun spiser cheesedoodles. Selvironi kan i enkelte tilfeller være verre enn kreft. Burde ikke noen si fra om at trulta burde få være med i minst en sketsj hvert program der poenget ikke er at hun er tjukk?

Så er plutselig Guri Solberg med i en sketsj, jeg som trodde hun hadde sluttet. Hun spiller en dame med dårlig humor, mens de andre spiller seg selv. De himler litt med øynene (enkeltes øyebryn kommer mindre heldig ut av den dunkle belysningen de har satt til denne sketsjen) over at guris karakter har dårlig humor, og det hele er sørgelig paradoksalt.

Så følger en ny alle-er-med-og-en-er-programleder-uten-et-eneste-karaktertrekk-sketsj. Humordronningen Guri Solberg fikk programlederrollen, og vi er i et slags studio. Og der sitter forsyne meg bloggerjentene på 14. Mer av det ja. Ica og Alsgaard har fått på seg de festlige jenteparykkene sine igjen, men denne gangen spilles bloggejentenesketsjen live, og med et snev av improvisasjon, så derfor er Alsgaard helt stille gjennom hele sketsjen. En komiker som er fullstendig dysfunksjonell uten manus er en spennende karakter til en film jeg får lyst til å lage.

Så er programmet over, og helt ærlig, dette gidder jeg ikke gjøre igjen. Denne spalten er død.

PS. Grunnen til at denne saken ble lagt ut først nå og ikke i går er at de inkompetente mongisene ikke fortjener at noen sitter oppe til over midnatt, eller bruker av arbeidsdagen sin på å skrive om dem.

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

• En hamsterhistorie
• Parradais hotel, tyvende episode
• Svulst og rasisme
• Fjerde episode av Gjeipegjengens Påskekrim — En herretruse til besvær