Store deler av redaksjonen i Vittighetens Dyd befant seg natt til søndag på samme utested som sermonibaronessen i Parradais Hotel, Triana Iglesias, i nesten en hel time. Skamfulle må vi innrømme at ikke én av oss turte å snakke med henne, selv om vi visste at vi burde gjøre det, for lesernes skyld. Vi fant på dårlige unnskyldninger, som “hun prater jo med noen andre”, “det er for høy musikk her” og “hun sitter og tisser, og vil sikkert ikke forstyrres”. Det var ynkelig å se på, og enda verre å ta del i.
Vi innser at dersom vi ønsker å være det norske internettets mest tabloide nyhetsblodigler, må vi skjerpe oss i fremtiden. Dette holder ikke. Samtidig kan vi ikke garantere at vi ikke feiger ut også neste gang sjansen byr seg. Sentralnervesystemet lar seg ikke alltid overstyre. Men vi lover å gjøre vårt ytterste for å kompensere for det vår mangel på ryggmarg har fratatt dere.* Vi håper dere kan tilgi oss.
*Denne kompensasjonen vil komme i form av hysterisk morsomme innlegg, ikke kontanter, som de griskeste av dere håpet på. Det er tross alt ikke veldedighet vi driver med.
Bilde av 













høres greit ut, selv om jeg gjerne ville hørt historien godt fortalt på hvilken måte triana hadde sagt blankt nei på… :)
Jeg teller allerede ned til dagens parradaisblogg.
Hører rykter om at halve paradise hotel skal flytte sammen i oslo. Kanskje dere kan finne ut hvor, og henge utenfor der til dere tar motet til dere å tar kontakt?
Pyttsan – det er sånt som skjer når beina blir som gelè, tungen har på en eller annen måte heftet seg fast i ganen og man lurer på om håret fortsatt sitter godt limt på hodet etter nattens strabaser. Øv, øv og øv sier jeg. Det kommer sikkert en neste gang! :-)
[...] oss fra våre aller minst mandige sider forrige helg, da vi ikke turte å utnytte det at vi var på samme utested som Triana Iglesias til tabloide formål, har vi ligget i sosial hardtrening, kun avbrutt av intensiv gruppeterapi, for [...]