Kattepiller uten boots
For et års tid siden fikk jeg også nok, og fant ingen annen utvei enn å kidnappe sjefen min. Med en lett blanding av mitt flørtende ytre og en skjev legning hos sjefen, utviklet han pinlig raskt et Stockholmsyndrom. Som den gentlemannen jeg er, finner jeg det vanskelig å avslå mennesker. Kanskje enda vanskeligere er det når vedkommende er sjefen din, du har liksom veldig respekt, noe som igjen gjør det hele litt kleint. Jeg føler heller ikke at jeg kan slå han i trynet med nyhetene om at jeg er hetero. Har selv fått avslag av ”lesbiske” jenter før, og vet hvor jævla sårende det kan være. Sjefen min og jeg har etter hvert utviklet noe som kan minne om et ganske normalt homofilt forhold hvor det alltid er en som må lide i sengen. Han blir liksom aldri fornøyd, for å ikke snakke om alle nettene han liksom har ”jobbet overtid”. Jeg er sikker på at han farer ute på nattestid og lar seg kidnappe av andre yngre og mer attraktive menn. Mitt råd til dere Caterpillaransatte: Ikke la dere forføre, han kommer bare til å såre dere!
ha.