Ost, en ulv i fåreklær?

Slik den forræderske osten gjerne vil bli fremstilltBilde av siggimus” CC: BY-NC-SA

La meg få ta deg med på en reise. Til utlandet sier du? Tenerife kanskje? Eller Paris? Hehe, du assa.. Jeg mente inni hodet ditt så klart. ”Reise” (nå står jeg fysisk oppreist og gjør gåsetegn i lufta) var ment som en metafor, da vi ikke skal forflytte oss i rom eller tid, men først og fremst forsøke å utvide vår… tja, la oss kalle det mentale horisont. Gåter, mysterier og skikkelige vanskelige kryssord har fascinert folk i mange tusen år (kanskje ikke gåten). Mitt mysterium handler så klart om ost.

(liten digresjon: om du er en av dem som sier hvitost/kvitost istedenfor gulost kan det til nød tilgis om du er veldig gammel eller fra bergen, da dette er henholdsvis mentale eller kulturellt betingete problemer. Om du ikke er fra bergen eller veldig gammel og allikevel hengir deg til denne ordlyden vil du dø ensom i et fuktig kott.)

Du husker kanskje da du var liten, eller selvfølgelig gjør du det, med mindre du er dement. Du var ute og lekte, dugggfriskt gress etterlot vannperler på de uskyldige knærne dine, moren din sto i rutete forkle og ropte maaaat! fra kjøkkenet, du løp mot henne i sakte film med rumling i magen, og der ventet den. Osten. Den fristende forfører. Smeltet. Når du nå drømmer deg tilbake, tenk hardt etter. Kan det hele ha vært et spill? Filmen flakker, mors forkle er ikke rutete lenger…

Hvorfor får man inntrykk av at ei litta uskyldig blings med gulost og skråskåret agurk er bankers helsekost som sikrer deg plass i himmelen, men om man tar den eksakt samme skiven og smelter osten vil det fremtvinge dødelig BMI + mad åndenød, og djevelen vil stå og humre over det forkullede liket ditt? Er virkelig usmeltet kontra smeltet ost ekvivalenten til vann kontra first price-brus?

I klartekst: Hvorfor føles ost 100 ganger så usunn når den smeltes?

Kanskje enda mer interessant: Hvorfor blir samfunnet pumpet fullt av usmeltede osteskiver frekt dandert over slanke knekkebrød oftere enn bilder av ost på vanlige brødskiver, om ikke tanken er å gi oss intrykk av at ost er sunt? Isåfall; er mikrobølgeovnen rett og slett en edel ridder, som avdekker ostens maskefjes og henter oss opp fra dødsriket og tilbake til en hverdag der blodet pumper friskt rundt i de stolte, ariske(heisann, ble revet med der) kroppene våre?

Vi kan vel alle være enige om at det blir spennende å se om våre barns fremtidsdrømmer smuldrer bort i en gyllen rus av mistillit når de innser at de er blitt rævkjørt av meieriet.

Og om du nå føler deg som et krenket misforstått geni fordi du nettopp satt og tenkte: ”Ehhh, det føles usunt fordi fettet skilles ut og gjør det hele til en udelikat, sydende masse” (nå står jeg også fysisk oppreist og gjør gåsetegn i lufta); så kult at du gjorde det umorsomt for alle andre bare fordi du trengte bekreftelse på at du er smart. Det var kult gjort. Nå synes alle du er kul.

Til slutt: Plis hold ostefokus i ”debatten” (der satt jeg, men ja, jeg gjorde tegnet).

(Bilde: www.laughingsquid.com) Her er vi vitne til bunnen. Rent mørke. Bilde av: Scott Beale / laughingsquid.com

Her er vi vitne til bunnen. Rent mørke.

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

2 comments to Ost, en ulv i fåreklær?

Leave a Reply