Bilde av: subcomandantaCC: BY-NC-SAHer har vi altså noen individer med et budskap. Ikke nok med at de er unger, men de er også fra den fattige analfabet-delen av verdenen. Om ikke provoserende, så er det litt komisk at de liksom skal leksjonere oss.
I dag, som alle andre dager, måtte det nysgjerrige og kunnskapsgrådige sinnet mitt mettes. Derfor bestemte jeg meg for å ta nettet til bruk, informasjonens mekka, opinionens arterier, kunnskapen og visdommens Taj Mahal. Kort sagt, hvis verden var en kvinne, så ville alle andre medier vært de solbrune brystene, og internett det våte kjønnet. Vi lærde kan aldri være takknemmelige nok for internett.
Etter litt omtanke bestemte jeg meg for å besøke en av de sterkest profilerte avisene i USA. Våre venner i vest skal visst være de som tar nyheter på alvor, og ingenting av substans og relevans går disse menneskene hus forbi. Som det opplyste mennesket jeg er, valgte jeg naturligvis det sterkeste alternativet, New York Times. Idet siden lastet, tenkte jeg på hvordan vi mennesker har utviklet oss, i vesten riktignok. Det er nesten uvirkelig at vi har nådd en så opplyst og sterk posisjon. Men det var bare til nyhetssakene begynte å åpenbare seg på skjermen min.
Mine øyne krympet, jeg krympet, min voksende ereksjon krympet seg, noe var fullstendig galt. Åpenbart en feil, var min første tanke, dette kan da ikke være nyheter de forventer å vekke interesse, eller pirre nysgjerrighet med! Hvordan i all verden skal jeg kunne kose meg med en avis, når intet er verdt å lese? Febrilsk klikket jeg meg inn på Dagbladets lune og gode nettsted. I buksene mine ble det naturligvis varmt og klissete, nå som kvaliteten gjorde sin inntog i min hverdag.
Vi har heldigvis vært rasjonelle nok i Norge til å prioritere saker med relevans og effektiv, konstruktiv virkning på befolkningen.
Etter litt god ettermiddagslesing løp jeg en tur på kjøpesenteret, der er det nemlig vakter, og ethvert forsøk på å knivstikke, kidnappe eller voldta meg blir derfor forebygget. Og skulle folk prøve å snakke med meg, har jeg I-pod på fullt volum, og et ekstremt avvisende ansikt på. Du kan spy ut den motbydelige guffen av uinteressant skvip et annet sted. I disse dager vet vi at ingen har rent mel i posen. Dessuten har jeg pepperspray, kraftig nok til å etse ut øyeeplene dine hvis du prøver på noe.
Jeg er bare glad jeg ikke bor i USA, der media forgifter befolkningen med frykt. Her hjemme handler nyhetene om mer enn penger.
Ja tross alt her i Norge-Noreg handler det mest om vold, drap, kjendiser, sex og innbildt rasisme i media. Det er jo mye bedre.
Jeg har gått over til Guardian og Telegraph.
og det subtile dupper nå i overflaten, som en kabel i toalettskålen (litt for barnslig? ok)