Sikre kilder skulle ha det til at Fritzl var en røver på rumba. Det var en av flere ting som ikke kom frem under rettsaken.
Mange ukvemsord er i den siste tiden blitt benyttet i samme åndedrag som navnet Josef Fritzl. Hvem av oss er det som egentlig kjenner han, ikke jeg, gjør du? Jeg vil legge mye av skylda på media, men også dattera som velger å vitne mot sin egen far. Jeg sitter ikke her og forsvarer Josef Fritzl, eller Friske Josef som jeg liker å kalle ham. Poenget mitt er hvordan media har kastet seg over denne saken som en flokk med pusekatter over en skål melk, bare mindre galant, og ikke fullt så søte (dårlig språkbilde, men dårligere presseetikk!). Disse barbariske pusekattene bryr seg sjeldent om annet enn å få i seg mest mulig melk (å selge aviser) og kos fra eieren (anerkjennelse fra publikum). Pusekattene får sjeldent nok, og tenker bare på neste gang matmor setter frem søtsaker (neglisjerer presseetikk og venter på sitt neste bytte). I den siste tiden har altså Fritzl vært den lille, stakkarse melkeskålen med velfrisert bart og et glimt i øyet.
Unnskyld meg, men du er bare dum.
Nei, jeg kjenner ikke Josef Fritzl, men det jeg har fått høre om han holder til å gjøre opp min mening om han.
Og vil bare legge til at det ikke var faren sin Elisabeth Fritzl vitnet mot. Det var en mann som hadde voldtatt henne gang etter gang i årevis og samtidig holdt henne fanget. Hva hadde du gjort om din egen far hadde gjort noe sånt mot deg?
Fiffig retorikk: vi får ikke mene noe om Hr. F, men du får mene noe om hans datter? Media får ikke dekke saken, men du kan bruke de som refereanser?
Jeg burde holde meg fra å gi deg oppmerksomhet, men makan til dobbelmoral!
Prøver du å være ironisk( i såfall er du ikke særlig god til det )eller mener du ramme alvor ?
Mangt og meget kan sies om media, noe positivt men mest negativt. De er ikke særlig pålitelig og nøye med fakta grunnlaget sitt, men de er hva de er på godt og ondt.
Josef Fritzl har gjenon sine handlinger opphørt å eksistere som person, et individ som er blitt summen og konklusjonen på et liv. Null verdi og et monster. Det kan få mange til stille mange betimelige spørsmål om den enkeltes verdigrunnlag.
“Pappa slo meg hver dag, mamma nektet mge å drive med idrett…Bu hu hu.
“Livet mitt har vært et helvete fra dag en, så derfor har jeg lov til gjøre hva jeg vil uansett konsekvenser.”
Tragisk barndom gir en ikke automatisk amnesti for fremtidige synder.
det er ikke alt man kan tøyse med…..
Oi!
Var dette en WordPress-blog?? Den var så ubeskrivelig nydelig!
Og innholdet er jo fantastisk det også – hvorfor har vi ikke hørt om deg før??
Klem!
jo, man kan tøyse med alt
hmmmm…skeptisk
Sosialpornografien lenge leve! Hva skulle vel mannen i gata gjort uten inngående kunnskap om Fritzl-familiens krumspring?
Hva kalles to bestefedre som ligger i sandwich med barnebarnet sitt?
- ostefritzl
Til “Pin”: Det var faren sin hun vitnet mot jo.. josef fritzl var faren hennes…
Følger opp i spøkefugls ånd: -Hva kalles det som vokser i potetkjelleren til vår kjære friske josef? (foruten det innlysende hat, genfeil, dårlig stemning osv)?
pommes fritz selvfølgelig. Den var jo litt koslig da.
Finnes det forøvrig kjøtt på beinet, eller la meg omformulere meg, er det almennt akseptabelt eller for tidlig for et Fritzl uttrykk? F.eks slik: “fikk lyst til å Fritzle henne da hun sa hun hadde karpe diem tatovering”.
Josef Fritzl er kanskje det største menneske som noensinne har levet.
Han har vist oss at noe aparte kjerneverdier er også verdier, i og med at han har utvist en omsorg og offervilje for sin andre familie, hvor de fleste andre av oss ville ha kapitulert for lenge siden.
[...] Fritzl, en friskus? Mange ukvemsord er i den siste tiden blitt benyttet i samme åndedrag som navnet Josef Fritzl. Hvem av oss er det som egentlig kjenner han, ikke jeg, gjør du? Jeg vil legge mye av skylda på media, men også dattera som velger å vitne mot sin egen far. Jeg sitter ikke her og forsvarer Josef Fritzl, eller Friske Josef som jeg liker å kalle ham. Poenget mitt er hvordan media har kastet seg over denne saken som en flokk med pusekatter over en skål melk, bare mindre galant, og ikke fullt så søte (dårlig språkbilde, men dårligere presseetikk!). Disse barbariske pusekattene bryr seg sjeldent om annet enn å få i seg mest mulig melk (å selge aviser) og kos fra eieren (anerkjennelse fra publikum). Pusekattene får sjeldent nok, og tenker bare på neste gang matmor setter frem søtsaker (neglisjerer presseetikk og venter på sitt neste bytte). I den siste tiden har altså Fritzl vært den lille, stakkarse melkeskålen med velfrisert bart og et glimt i øyet. [...]