Bilde av SalsaboyAlle fortjener et navn. Disse barna heter Aksel-Martin, Svetlana, Guri-Kristine og Torgrim.
Verdenskart er ofte ganske store, i hvert fall er området de skal dekke ganske stort. Størst er selvfølgelig Asia. Australia er bitte lite. Begge stedene bor det masse folk, henholdsvis asiater og australere. Av andre verdensdeler kan vi nevne Europa, et par Amerikaer, og Afrika. Også disse har innbyggere. Enkelte ganger velger folk å flytte fra et eller flere av disse stedene til Norge, mange har dessuten gjort det for lenge nok siden til at de har fått barn her. Av disse igjen har enkelte hudfarger som ikke er fremevolusjonert i våre polare strøk, og når disse skal identifiseres i dagligtale oppstår det lett problemer. Særlig når hudfargen stammer fra vårt fattigste kontinent.
Nigger er ikke greit, heller ikke svarting eller sotrør bør ytres så andre kan høre det. Å tiltale noen som slavegutt, afrohore eller Tshawekopi fører lett til omfattende sosiale kostnader. Tilogmed neger ble nettopp uhøflig, og det er fremdeles uvant for mange. Eksperimenter med ordet afrikaner har ikke fungert tilfredstillende, ettersom disse menneskene tross alt er norske. Ingen kommer noen gang til å si norsk-afrikaner, det er for langt, for teit, for prangende.
Så hva skal vi kalle våre mørke venner? Mørke venner? Svarte venner? Brune venner? Må farge være involert? Hva med krøllete venner? Muskuløse venner? Velutstyrte venner? (Jeg beskriver nå min (adjektiv ennå ikke avgjort) venn, Megamias, som sitter ved siden av meg. Jeg vet ikke hvorfor han er naken. Andre kan finne tilsvarende ord til sine egne venner.) Uansett, det er fint å ha et ord, for da kan man gjøre som i gamle filmer, og ringe baren der den aktuelle vennen sitter og drikker, og beskrive dem, så bartenderen kan gi en beskjed. Det er viktig å gjøre sånt innimellom. SMS har skjemt oss bort.
Jeg kaller Megamias for sjokoladeprinsen min, over faks.