En hamsterhistorie

På begynnelsen av nittitallet hadde jeg en hamster. Jeg og Mamma pleide å leke med den, og da snakket vi til den sånn som man snakker til små babyer. Du vet, sånn med veldig lys stemme, og masse overdrevne vokaler og rim laget av tøyseord. Pappa syntes vi var ganske teite, men ikke fordi vi snakket til den. Han syntes vi burde ta hamsteren på alvor, og prate ordentlig.

Levende hamster CC: BY-SA – Yukariryu.

Dette veldig søte bildet av en levende hamster er en del av vår strategi for å tiltrekke oss flere jentelesere.

Her er noen ting Pappa sa til hamsteren:
“Du hamster, du vet det at du er en hamster, og derfor hører jeg ikke så mye på deg. Men det er ikke fordi jeg ikke liker deg, bare fordi du er en hamster.”
“Du hamster, du løper veldig mye rundt i hjulet ditt, selv om du ikke kommer noen steder. Er det for å minne oss mennesker på at vi lever i en meningsløs verden, hvor alt vi gjør leder ubønnhørlig til døden?”
“Du hamster, ville du stemt Ja eller Nei til EU dersom du ikke var en hamster, men et menneske med norsk statsborgerskap og stemmerett?”
“Du hamster, hvorfor hamstrer du selv om det kommer ny mat i skålen din nesten hver dag? Er det fordi du ikke stoler på oss? Er det noe vi kan gjøre for å bygge opp tilliten?”
“Du hamster, jeg har tenkt litt på det, og jeg vil gjerne be om unnskyldning for at du bor i et hamsterbur. Jeg har ikke tenkt til å slippe deg ut, men håper du tilgir meg likevel.”
“Du hamster, kunne du tenke deg en brødskive med gulost og paprika i stedet for alle solsikkefrøene du spiser?”
“Du hamster, nå er jeg ganske lei av å prate med deg. Du sier nesten aldri noe, bare sitter der med enorme kinn og later som du vasker deg. Har du vurdert å gå i terapi?”
“Du hamster, jeg tror kanskje jeg gikk litt over streken der. Jeg håper du ikke er sur på meg. Det er ikke det at jeg tror du er sinnssyk, bare at alle kan ha godt av å prate med en utenforstående en gang i blant, når livet er grått og trist.”
“Du hamster, jeg er glad i deg, jeg.”

En dag slapp Pappa hamsteren løs ute i skogen. Han hadde spurt om den ikke kunne teste hvorvidt trær som faller med bare hamstere til stede lager lyd. Vi har ennå ikke hørt tilbake fra den, men Pappa har ikke gitt opp håpet. Jeg tror den ble spist av en røyskatt, og Mamma at den ble overkjørt av trikken. Forøvrig var vi en harmonisk familie.

Død hamsterCC: BY-SA – The Copleys.

Dette litt morbide bildet av en død hamster er en del av vår strategi for å støte fra oss de eventuelle jenteleserne vi allerede har.

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

4 comments to En hamsterhistorie

  • jazzgeir

    Du hamster, ville du ha gått for Anne eller Birgitte som kjæreste? Anne er klart finest og best i senga, men Birgitte er dødsmorsom og klart minst irriterende i lengden…

  • Kalle Kanin

    Hamsteren ville sagt at du bør gifte deg med Birgitte og ha Anne som elskerinne, men Nietzsche ville sagt det motsatte, eventuelt at du bør piske begge. Så du blir nødt til å gå i deg sjæl og bestemme deg for hvem du vil stole på, Herr Deutsche BarteFreak eller Kinnposemonsteret i skogen.

  • ADHD

    Hadde et hamster i min glade barndom, men det dauet av stress da jeg aldri ga det fred. Livet med en hyperaktiv drittunge på 10 ble for voldsomt.

    Ble riktig nok veldig trist og lei da jeg fant dette dyret stiv som en pinn i sitt hjemmesnekra hønsegitterbur, så jeg la det like gjerne i en handlepose og gravla det i hagen. Men to-tre timer senere var posen gravd opp igjen, og det likbleke hamsteret fikk seg en salig flytur langt til helvete inn i skauen. Akkurat hvorfor er ikke godt å si, men siden har jeg ikke hatt noe hamster. Og godt er det.

  • Kalle Kanin

    ADHD, jeg skulle ønske jeg hadde kjent både deg og hamsteren din da dere var henholdsvis liten og i live. Helst sikkelig imtimt og personlig, sånn at man forteller hverandre hemmeligheter om hvem man kysset bak skuret i storefri, og overnatter sammen og ligger oppe hele natten og bare prater, selv om man skal på skolen dagen etter. Med hamsteren din, altså. Deg tror jeg det hadde vært best å ha et litt overfladisk, men absolutt vennlig forhold til, sånn at man synes det er helt ålreit å møtes tilfeldig, men ikke har telefonnummeret til hverandre.

    Men historien din er jo fantastisk. Kan du filme en rekonstruksjon av hele situasjonen, og legge den ut på Youtube? Vi legger det ut her hvis du gjør det.

Leave a Reply